måndagen den 23:e augusti 2010

Festivalsommaren tar slut

Sommaren i stort går mot sitt slut, och i dag når även Festivalsommar vägs ände. Det har varit tre månader av musik, litteratur, öl, fest och sommarkänslor. Linn Strømsborg har bloggat på om både sina böcker Roskilde och Øyafestivalen, och om festivalminnen från i år och tidigare år, samtidigt som hyllande recensioner av böckerna har ramlat in från alla håll. På bloggen har det dessutom rapporterats om tragiska, sorgliga och solglada festivalnyheter, skrivits tipslistor, krönikor och publicerats foton, Spotifylistor, exklusiva låtar och intervjuer. Utöver att undertecknad och Linn har sett till att fylla bloggen med festligheter har vi under sommaren fått hjälp av en rad gästskribenter, som bland annat har berättat om minnen från sina allra första festivaler.

Linn har redan sammanfattat sin festivalsommar här i helgen, och för er som inte hunnit besöka tillräckligt många av sommarens festivaler har vi satt ihop en guide för höstens festivaler. Efter en sista intervju med Linn här nedan återstår bara att önska en skön höst och vackra festivaldrömmar till nästa år. Och kom ihåg att när festivalsuget blir för stort finns det alltid hjälp att tillgå, även under de kallaste vintermånaderna.

Vilka är de bästa respektive sämsta ögonblicken från 2010 års festivalsommar?
Best: Robyn på Roskilde, da hun avsluttet med With every heartbeat og alle hoppa og jeg grein, å finne Hoegaarden (mitt favoritt-øl) i et øl-telt på både Roskilde og Øya, å danse med Coffin Camp, Casiokids-konserten på Øya.
Sämst: at jeg gikk og la meg altfor tidlig, og derfor gikk glipp av nesten alle soloppgangene. Neste år!

Vilken låt representerar din festivalsommar bäst?
Jeg tror at for første gang, så er det ikke en låt jeg har hørt på konsert eller av en artist som har spilt på noen av festivalene jeg har vært på, men "Memories" av David Guetta, bare fordi det er den vi har dansa til på alle sene kvelder og grytidlige morgener og hver gang jeg hører den på et utested, så er jeg litt på Roskilde igjen, dansende bak Coffin camp med verdens fineste folk rundt meg.

I din boksingel låter ju Øyafestivalen som en ganska våt och regning tillställning. Hur var vädret i år?
Øya var fullt av sol og regn, men jeg bor så nærme festivalen at jeg slapp unna den verste skuren. Den første dagen var det grått og regn, men da dro jeg hjem tidlig, og den tredje dagen var verst, men da satt jeg inne i leiligheten min og grua meg til å gå på Susanne Sundfør klokka fire fordi været var helt forferdelig, men så, kvart på fire, så kom sola og ble der resten av festivalen.

Det har dykt upp mycket recensioner av både din roman Roskilde och boksingeln Øyafestivalen i Sverige. Vad tycker du om det svenska mottagandet av dina böcker?
Jeg er utrolig glad for at så mange har anmeldt bøkene og har blitt både rørt og glad når jeg har lest hver eneste en. Da jeg leste den fra Tidningen Kulturen, så begynte jeg å gråte - nå er jeg riktignok lettrørt, men det at noen har lest alt dette ut av min bok, og virkelig kjent den, det var stort for meg.

Hur har bloggen, Festivalsommar, varit tycker du? Något speciellt som varit bra, oväntat eller oroväckande?
Det har vært fint og litt stressende å forsøke å finne stoff å skrive om, og den har surret i bakhodet mitt på alle festivalene jeg har vært på, men det har vært skikkelig gøy å lese bidragene fra andre, om andres festivalopplevelser og minner. Rundt Roskilde og 10-årsmarkeringen for ulykken der i 2000, så var det jo et innlegg som jeg har lest fem ganger nå, og det er like trist hver gang. Jeg synes bloggen har blitt riktig så fin, og vært akkurat som en nordisk sommer, litt grå og regntung og veldig solrik og glad.

I Norge släpptes väl Roskilde ganska sent på sommaren? Betyder det att man kan läsa den även om det inte är sommar och festivalsäsong? Vilken tid på året tycker du att den passar bäst att läsas?
Roskilde ble sluppet i slutten av juli, rett før Øyafestivalen og solgte heldigvis gjennom hele høsten og vinteren også. Jeg håper det er en bok man kan lese som oppvarming til festival, altså på våren, og som noe som demper savnet til festival, altså på høsten, når det er ferdig. Selv skrev jeg den jo på vinteren, og det var veldig fint å sitte inne mens det snødde ute og skrive om varme ølbokser, sol i øynene og bading om natta. Nå i vår og sommer har jeg jobbet med en ny bok, og i den snør det hele tiden, så kanskje har jeg en greie for å skrive om en annen tid og årstid enn den jeg kan se utenfor mitt eget vindu.

Vad händer i höst?
I høst skal jeg prøve å fullføre arbeidet med min nye roman, det blir veldig fint og veldig skummelt. Jeg skal også jobbe i bokhandelen min, selge høstens nye bøker, og lese minst 50 bøker til før det blir 2011. Også håper jeg jo at det blir tid til litt kärlek, dansing, repriser av mine favorittfilmer når det regner ute, kakao med krem, litt reiser, kanskje til Lofoten og Miram, kanskje til Stockholm og Victoria (Durnak), kanskje til København, kanskje til et helt annet sted. Uansett tror jeg det blir en fin høst. Kald og klar, full av farger og gode skjerf.

Vad saknar du mest från somrarnas festivaler när det blir höst och vinter?
Soloppgangene, tror jeg. For det blir så mørkt om vinteren her. Alt det andre jeg savner, det kan jeg gjøre om høsten og vinteren også. Hoppe på konsert med verdens beste venner, synge til jeg blir hes, skåle med godt øl eller brus, legge meg i senga med et smil om munnen og sommerfugler i magen.

Stort tack till Linn och till alla er läsare för en fin och svängig festivalsommar!

Höstens festivaler

Även om rock- och popfestivalerna blir allt färre ju längre fram på året det lider, betyder det inte att festivalsäsongen slutar med sommaren. För alla er som ännu inte fått nog - eller kanske för er som ännu inte har hunnit med - har vi här satt ihop en snabbguide till den svenska festivalhösten:

söndagen den 22:e augusti 2010

Festivalsommeren 2010

Så, jeg sykler hjem fra Grünerløkka, det er sol og jeg tenker at jeg kunne dratt og bada i dag, før jeg skal møte noen venner på kafé, lese en bok, rydde litt i leiligheten, mate katten, alt det vanlige som jeg skal gjøre igjen og igjen utover høsten. Jeg kunne dratt og bada, tenker jeg, det er varmt nok, det er sol, jeg myser når jeg sykler, tenker at jeg burde hatt med meg solbrillene. Men jeg slår det fra meg. Det er slutten av august og sommeren, den heteste sommeren, full av festivaler, øl, fine folk, svette, solkrem og bading, den er over, nå er det en roligere sensommer som venter og snart kommer regnet, kulda og til slutt snøen.

Det ble tre festivaler på meg i sommer, og Roskilde har jeg jo alt oppsummert. I tillegg til den varme, støvete, kaotiske uka på det danske jordet, så har jeg traska i gjørma og drukket dyr øl på to norske festivaler.

OsloLive

gikk av stabelen i midten av juli og jeg var der to dager. Festivalen ligger midt i Oslo, rett ved Rådhuset og festningen og bandene jeg så der var Crystal Castles, A-trak, Scissor Sisters og, det aller største og beste bandet, kent. Det var strålende sol den første dagen, mens Crystal Castles' Alice drakk whisky rett fra flaska og lot publikum bære henne over seg, A-trak mikset låter foran et publikum som aldri sto stille og Scissor Sisters ble soundtrack til at jeg og to kompiser drakk vår siste dyre øl før vi fant et utested med priser som kan konkurrere med Købens ølpriser, og der ble vi til de stengte. Dagen etterpå var det kent som sto for tur, og det var grå himmel, gratis potetgull, et vått sykkelsete og en fantastisk konsert. Regnet stupte ned fra himmelen over Oslo og selv om vi var klissvåte, så var vi lykkelige. De spilte mest fra sitt siste album, En plats i solen, men avsluttet med en drøyt fin versjon av "Mannen i den vita hatten", og de hadde heldigvis begynt å spille "747" igjen. Verden var i balanse og hjertet mitt dundra i takt med musikken hele veien hjem.

ØYA

satte opp gjerdene sine i Middelalderparken i midten av august og de bød på øsende regn mens jeg satt og hadde vorspiel i leiligheten min, en dødsfin Casiokids-konsert, Robyn spilte opp til dans mens vi ropte i kor med knuste og reparerte hjerter, vi dansa på ruinene mens Pavement spilte, jeg drakk øl på den improviserte brygga på gjesteområdet mens min beste venn hadde bursdag, det regna i nakken vår og vi droppa alle konsertene den dagen, fordi det var tak på gjesteområdet og vi slapp å stå i kø for å få kjøpe øl. Jeg fikk gnagsår på hælen i gummistøvlene, nekta å gå med regnponcho og ble heller våt, drakk pepsi hele den siste dagen og leste fra Roskilde og Øya mens venner og ukjente hørte på meg i litteraturteltet, og etter det var jeg bare lykkelig, så lykkelig at jeg gnistret om kapp med fyrverkeriet som ble sendt opp mens The XX spilte en avslutningskonsert som fulgte oss hele veien hjem.

"Jeg står på Casiokids og ser opp på de store skjermene, sola treffer meg i ryggen, der regnet traff meg i går, og jeg ser på håndleddene deres, på festivalbåndene, og jeg tar en slurk av ølen og skjønner at dette er det fineste jeg vet, akkurat dette - festival."

Pinsam återblick: Filmen Festival

Minns ni filmen Festival från 2001, eller har ni lyckats förtränga den? Skärgårdsdoktorsstjärnan Ebba Hultkvist gjorde långfilmsdebut som den sjuttonåriga Lina. Missförstådd av sin mamma sticker hon iväg på festival utan lov. På vägen dit åks det självklart bil lite äventyrligt, med nervevad rutor som går att hänga ut genom på ett synnerligen frigjort sätt. Sköna, balla snubbar glider runt och läser upp vad som förmodligen är tänkt att vara sköna, balla repliker. Framme på festivalen visar det sig snart att Linas pojkvän är ett svin. Som tur är finns det andra personer på plats, bland annat rockstjärnor! Och äventyret är i full gång.

Filmen var ung, den var hipp och den var gjord av vuxna. Och det var väldigt pinsamt.

lördagen den 21:e augusti 2010

Ren ögonblicksbild från gammal festival


Prydligt och snyggt på blöt Hultsfredsfestival i början av 00-talet.

Ting jeg savner fra Roskilde - 2

All the crazy shit I did tonight, those will be the best memories

Coffin Camp er veteraner på Roskilde, de er en ordentlig camp med et konsept og en gjeng og et rykte som sprer seg langs det tørre gresset på campingen, med lovnader om fest hver aften i campen klokken 23:59, de er aldri slitne, aldri festtrøtte, aldri kjipe. De har vært der hvert år fra 2007, men jeg oppdaget dem ikke før i år. Og det var på grunn av denne fantastiske festivalbloggen. Uansett, så trasket vi rundt med en øl i hver hånd og plutselig var vi midt oppi den villeste festen vi har sett på campingen noensinne, og i midten av festen var det en kiste og en høyttaler og noen fantastiske mennesker med røde joggedresser og før vi visste ordet av det var det nesten lyst og ølen var drukket opp og det gjorde vondt i ansiktet fordi vi hadde smilt så mye, og da vi la oss i teltet så var det med slitne bein og hese stemmer og hver gang vi er ute på byen nå her hjemme, så er det en låt vi gjerne vil høre, og hver kveld på Coffin camp så var det en låt vi gjerne ville høre, som de gladelig spilte og kanskje er det derfor vi synger, falskt og med hele vårt hjerte, HEY HEY DURUTUTUTUTU, YEAH YEAH DURUTUTUTUTUTU! og er litt tilbake på Roskilde igjen, selv om vi står på et random dansegulv i regntunge Oslo.

fredagen den 20:e augusti 2010

Tolv år gammal på Min första festival

När Linköpings stadsfestival drog igång igår var det journalisten Anna Nyberg som stod för bevakningen hos tidningen Östgöta-Corren. Från och med igår och fram till imorgon kväll bloggar hon för fullt på Correns hemsida om musiken, artisterna och allt annat som händer på stadsfestivalen. Men däremellan hinner hon också berätta lite för oss om när hon tolv år gammal besökte sin allra första festival:

När jag skulle besöka min första fesival var det egentligen inte mitt beslut. Det var pappas.
- Anna, ska inte vi ta och åka på Hultsfred? frågade han.
- Jo, eh, jaha.

torsdagen den 19:e augusti 2010

Roliga rapporter från festivalvärlden

Tidningen Barometern rapporterade igår att bland annat följande saker har hittats bland urin och avföring i Emmabodafestivalens bajamajor: 23 plånböcker, fyra kontokort, två pass och en mobil. En riktig guldgruva, med andra ord!

Även Tjuvlyssnat.se har lagt ut en liten rapport från festivalsommarens eftersvallningar. Läs tjuvlyssningen här.

Norskt musiktips: Kaizers Orchestra

En av de bästa festivalspelningar jag har varit på var Kaizers Orchestras konsert på Arvika 2006. Allt var perfekt, från bandet till stämningen och vädret. Få band kan konsten att så som Kaizers domdera publiken i avancerade klappningar, lala-körer och allsång, hela vägen från scenkanten - som jag inte stod många meter ifrån - ända till de trädtäckta slänterna längst bak. Det är show, energi och eufori: ultimata livebandet med andra ord. De fantastiska maffia- och mentalsjukhuslåtarna och gypsyrockmusiken gör ju knappast saken sämre heller. Så för er som hittills har missat detta band, eller som inte fördjupat er tillräckligt i det, ta nu chansen att upptäcka Linn Strømsborgs landsmän Kaizers Orchestra, helst på scen så fort ni får tillfälle, och tills vidare på platta eller Spotify.

onsdagen den 18:e augusti 2010

3x Thåström på festival

Eftersom jag vanligtvis tar varje chans jag får till att prata eller skriva om Thåström kan jag knappast låta detta guldtillfälle gå mig ur händerna. Här följer därför Thåström på festival, i tre olika tappningar:

"[T]jugo minuter senare går jag bort till Vika, ställer mig framme vid scenen och väntar på Hello Saferide, som sjunger om att älska någon trots att hon gnisslar tänder i sömnen, och sen vidare till Thåström på Enga, som sjunger som någon som har levt i hundra år inför en publik som aldrig står still, och där blir jag stående tills Lily Allen kommer ut på scen i högklackat med en cigg i handen, vin i en stor pappmugg och en hitkavalkad som får Enga att sjunga med i minst varannan låt".

Utdrag ur boksingeln Øyafestivalen av Linn Strømsborg (översättning Rasmus Erlandsson)


Thåström på Arvikafestivalen 2006, ovanligt pratsam och kärleksfull mot publiken (han gör hjärttecknet med händerna). Foto: Jesper Ims Johansson